Maribell

Den svenske havskryssaren Maribell ble vår etter at vi fant henne i en rubrikk annonse på finn.no høsten 2006. Det første vi falt for var det store dekket. Det er ståhøyde under dekk noe som gjør at fribordet er høyt for en gammel klassiker. Vi visste at det kom til å bli mye jobb, men kanskje ikke at det ble SÅ mye som det ble.

Dag og to kamerater seilte Maribell fra Bodø til Ålesund høsten 2006 og sommeren etter mønstret tre spente jenter og en mamma på ombord. Det ble en fantastisk seilas sørover norske kysten. Regn og 12 grader det meste av turen, men vi var tørre og varme i den romslige salongen med kupévarmer fra en gammel folkevognbuss under sofaen. Vi visste ikke da vi kjøpte Maribell at hun hadde seilt over Atlanteren til Vestindia i 1956 og at hun opprinnelig var bestilt av Gösta Åhlen med hjemmehavn på Äpplarö i Stockholmskjærgården.

Vel hjemme i Larvik fant vi ut at bordkledningen under vann bare så vidt satt fast i jernspanta. Båten hang sammen mest av gammel vane. Den første store restaureringsjobben, vinteren 2008-2009, ble å fjerne all innredning og rive ut de dårligste bordgangene under vannlinja. Vi fikk hjelp av Isegran fartøyvern i Fredrikstad til å sette inn 230 meter ny frisk eik, ca halvparten av alle bordgangene under vannlinja. Bắten ble sjøsatt i juni 2009, men var ikke klar for tur siden den var tom innvendig.

I perioden 2007 til 2012 studerte Dag tegningene fra Sjøhistoriska museet i Stockholm for å kunne bygge innredning, ny hekk, skifte ut råte i baugen og øvre bordgangen, røstjern og bygge tilbake cockpiten. Sommeren 2012 seilte vi til Nynăshamn for å delta på 100-års jubileet til olympiaden.

Nye master og rundholt i tre kom på plass til Europauken i Oslo 2014. Vi seilte i mange år med omsydde seil fra andre båter og skifta gradvis til nye i perioden 2014 til 2019. Vinteren 2014-2015 ble resten av undervannsskroget under motoren bak til hekken skifta.

Siden 2011 har det vært kontinuerlig arbeid med innredning. Alt teknisk anlegg er skifta, bortsett fra motoren. Vinteren 2021 hadde vi tredje vinteren på Isegran i Fredrikstad. Høsten ble brukt til å rive av det øverste finerteakdekket for å se hvordan originaldekket så ut under. Det var dessverre ikke mulig å ta vare på og ble forsiktig fjerna slik at innredningen ikke ble skada. Alle dekksbjelkene ble reparert før nytt teakdekk ble lagt. Nå begynte Maribell å se ut slik hun gjorde da hun var ny fra Tore Holms verft i Gamleby sommeren 1944.

Maribell har vært på vannet hver sommer siden 2006, og vært brukt på familietur hver sommer, med unntak av somrene 2008-2011.